Juss, Trygderett

Trygderetten prøver ikke lenger andres saker

I en femmedlemskjennelse (TRR-2020-1983) har Trygderetten endret langvarig praksis, slik at den ikke lenger vil ta stilling til trygdesaker der dette bare har betydning overfor andre enn de som er part i saken. Mer konkret handlet saken om hvorvidt et krav om endret yrkesskadeandel i en uføretrygd skulle vurderes av Trygderetten, når endringen ikke ville ha betydning for størrelsen på utbetalingen fra Nav, men bare for hvilken utbetaling vedkommende vil få fra sitt forsikringsselskap, som ikke var part i saken.

For Trygderetten ble dette et spørsmål om det forelå rettslig interesse til å få saken avgjort etter trygderettsloven § 2.

Sakens faktum og bakgrunn

Saken gjaldt en kvinne, som var innvilget uføretrygd der 70% av uførheten var ansett som følge av yrkesskade. Kvinnen krevde at 100% av uførheten måtte betraktes som yrkesskade. Kvinnen var enig med Nav i at en innvilgelse av dette ikke vil gi henne høyere uføretrygd fra Nav. En slik økning ville imidlertid føre til at kvinnen fikk høyere utbetaling fra sitt forsikringsselskap via avtalen som fulgte med hennes tariffavtale, siden forsikringsavtalen innebar at Navs vurdering av hennes yrkesskadeandel skulle legges til grunn for forsikringsselskapets utbetaling.

Trygderetten har i følge kjennelsen hatt lang praksis for å behandle slike saker, med utgangspunkt i TRR-2006-2717. Praksis må antas å være lagt om som følge av denne femmedlemskjennelsen.

Trygderettens vurdering

Trygderetten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet på tre rettsmedlemmer vedgikk at kvinnen hadde en økonomisk interesse, og dermed også en teoretisk rettslig interesse, i å få sitt krav avgjort. Denne interessen lå imidlertid utenfor både folketrygdsystemet, og overfor en annen part, enn Nav, siden utbetalingen fra Nav ville forbli den samme selv om kvinnen fikk medhold i sitt krav.

Fra flertallets votum:

Flertallet mener det vil være uheldig om utenforstående skal kunne «påføre» NAV og Trygderetten saker ved å knytte plikter og rettigheter opp mot vedtak NAV fatter. Enn mer gjelder dette parter som har latt NAVs vedtak få avgjørende betydning uten å ha plikt til det, slik det vil fremgå under at flertallet mener er tilfellet for As erstatningskrav etter tariffavtalen.

Flertallet er også av den oppfatning at det vil være uheldig om Trygderetten avgjør saker som i realiteten dreier seg om krav mot andre motparter enn den som etter trygderettsloven er motpart. Disse motpartene vil i så fall være avskåret fra å fremme anførsler i egen sak.

I denne saken er det klageinstansen, og ikke As arbeidsgiver eller [forsikringsselskap], som er As motpart, til tross for at tvisten i realiteten gjelder erstatning etter hovedtariffavtalen. Dette taler med styrke mot at Trygderetten realitetsbehandler anken hennes.

Flertallet kom til at kvinnen ikke hadde rettslig interesse i å få prøvet sin sak for Trygderetten, og avviste anken fra behandling.

Mindretallet la blant annet vekt på den langvarige trygderettspraksisen som forelå, at anførselen om ankenektelse kom sent i prosessen og at kvinnen dermed hadde ventet forgjeves i nesten to år på å få saken sin avgjort, og at slike saker på grunn av prosesskostnader neppe vil bli reist for de ordinære domstolene.

Juss

Intet negativt funnet

I forbindelse med en jobbsøknad ble det gjennomført en «bakgrunnssjekk» av meg av et eksternt firma. Bra at man kontrollerer at jeg ikke har løyet på CVen, og kanskje er det interessant for en potensiell arbeidsgiver å få vite at jeg har et enpersonforetak og er varamedlem i styret i en lokal avdeling av et politisk parti.

Om de trenger å ha oversikt over om jeg har konkurskarantene, er jeg mer usikker på. I tillegg merket jeg meg resultatet av det de kaller «åpent kildesøk», hvor de konkluderer med «intet negativt funnet»:

Er jeg komfortabel med at en potensiell arbeidsgiver får oversikt over kontoer jeg har på sosiale medier? Har det relevans for hvorvidt jeg er kvalifisert for jobben jeg har søkt på, eventuelt betydning for hvordan kandidatene skal rangeres? Hvilke ytringer skulle jeg ha kommet med i de sosiale mediene før konklusjonen om «intet negativt funnet» ville blitt en annen? Hvilke rettslige rammer finnes for hva arbeidsgivere kan hente inn av slike opplysninger, og ikke minst: For hva de kan legge vekt på? Dersom de ikke har rettslig adgang til å legge vekt på slike opplysninger, hvorfor er det da akseptabelt at de innhenter dem? Hvor sikre kan søkerne være på at irrelevant informasjon de har innhentet holdes utenfor vurderingen de gjør av hvem som er best egnet for jobben?

Også interessant at det tredje eksempelet på at jeg er «mye omtalt i media» er en artikkel fra 2007, som egentlig omhandler en annen, men hvor jeg er nevnt som et apropos, og at de antagelig har gjort sine googlesøk i en av periodene hvor jeg har deaktivert Twitter. De har heller ikke funnet alle kontoene jeg har på sosiale medier, bare noen av dem. Men neste gang jeg søker en jobb som krever bakgrunnssjekk finner de kanskje frem til dette innlegget, og leter enda grundigere?

Film og bøker

Bøker lest, vinter og vår 2021

I omvendt rekkefølge

  • Miklos Nyiszli – Auschwitz – A doctors eyewitness account
  • Rudolf Vrba – I escaped from Auschwitz
  • Primo Levi – Survival in Auschwitz
  • Sara Normberg-Przytyk – Auschwitz: True tales from a Grotesque Land
  • Filip Müller – Eywitness Auschwitz
  • Olga Lengyel – Five Chimneys, a woman survivors true story of Auschwitz
  • Judith Sternberg Newman – In the hell of Auschwitz
  • Chil Rajchman – The last jew of Treblinka
  • Yitzhak Arad – Belzec, Sobibor, Treblinka
  • Deborah Lipstad – The Eichmann trial
  • Robert Jan van Pelt – The case for Auschwitz
  • Jean-Claude Pressac – Krematoriene i Auschwitz, massedrapenes maskineri
Juss, Trygderett

Trygderetten avklarer adgang til omgjøring med virkning tilbake i tid

Det har en stund vært sprik i Trygderettens praksis knyttet til hvorvidt det er adgang til å omgjøre vedtak til partens ugunst med virkning tilbake i tid. For eksempel kan det tenkes at en person har mottatt sykepenger i et år, før det oppdages at vilkårene for ytelsen sluttet å være oppfylt to måneder etter innvilgelsen. Etablert praksis har vært å omgjøre retten til ytelsen fra det tidspunkt der vilkårene ikke lenger var oppfylt, det vil si etter to måneder i dette tenkte eksempelet. Enkelte kjennelser fra Trygderetten de siste årene har i stedet lagt til grunn at Nav i slike saker ikke har hatt rettslig adgang til å omgjøre retten til sykepenger tilbake i tid, men måtte nøye seg med å la omgjøringen få virkning fra omgjøringstidspunktet og fremover.

Trygderetten har nå avsagt en femmedlemskjennelse om spørsmålet. Retten oppsummerer praksis og teori på området, og konkluderer med at det er rettslig grunnlag for å omgjøre til partens ugunst med virkning tilbake i tid, i det minste i saker der ytelsen er innvilget med grunnlag i feil faktum. Retten legger spesielt vekt på HR-2016-2017-A, og  viser forøvrig til langvarig og konsistent praksis både i Trygderetten, lagmannsrettene og Nav/trygdeetaten – sistnevnte helt tilbake til 1966. Etter rettens syn er regelen om tilbakekreving av ytelser i folketrygdloven § 22-15 et selvstendig moment som taler for at vedtak om trygdeytelser må kunne omgjøres også med virkning tilbake i tid. Retten bemerker at omgjøring med virkning tilbake i tid i noen tilfeller vil ha selvstendig betydning, uavhengig av spørsmålet om ytelsen kan kreves tilbakebetalt, fordi retten til én trygdeytelse kan gi rett til andre trygdeytelser.

Kjennelsen er avsagt under dissens. Dissensen knyttet seg til hvilke krav som må stilles til partens rettslige interesse i å få omgjøringsvedtaket prøvet på nytt i tilfeller der det også er anlagt sak om tilbakekreving etter folketrygdloven § 22-15.

Kjennelsen har nummer TRR-2020-2589, og ble avsagt 13. september 2021.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Ukesoppsummering 10. januar

Setteriksadvokaten melder at man i desember 2019 anslår antall feilaktige dømte til å være 78. Det er 11 personer som har begjært sine saker gjenopptatt.

Professor Høgberg lurer på om regjeringsadvokaten har forstått hva granskning betyr, og peker på at de NAV-ansatte som hadde tvil til forståelsen av trygdeforordningen verken fikk hjelp av departementet eller regjeringens rådgivere.

Regjeringsadvokaten svarer at han forstår hva granskning betyr.

SV mener NAV-skandalen delvis skyldes regjeringens politikk. Dette bygger de på at NAVs internrevisjon i sin rapport omtaler hvordan NAV forholdt seg til den første av Trygderettens kjennelser med den nye forståelsen av EØS sin trygdeforordning.

Tidligere høyesterettsdommer Utgård har sett nærmere på en tysk og en dansk sak som bærer likheter med NAV-sakene, der spesielt spørsmålet om myndighetene kan kreve søknad på forhånd står sentralt.

Professor Haukeland Fredriksen er usikker på om man har adgang til å oppstille noen søknadsplikt for utenlandsreiser uten å bryte EØS-retten, men mener det uansett ikke har stor betydning for NAV-opprydningen fordi den søknadsplikten man har praktisert uansett er så vidtrekkende at den neppe er legitim. Spørsmålet bør forelegges EFTA-domstolen.

Statsministeren husker fremdeles ikke når hun ble informert om NAV-saken, og SV er ikke spesielt imponert.

Både Høyre og FrP understreker at de fremdeles er opptatt av å begrense trygdeeksport (men presiserer ikke hva slags trygdeeksport de vil begrense).

SV varsler at de vil skrive et brev der de ber om at de eventuelt inhabile granskerne byttes ut.

Frp gjentar sitt krav om at det nedsettes et NAV-ombud, og mener NAV-saken aktualiserer behovet. Regjeringsplattformen sier at et NAV-ombud skal utredes, men de andre regjeringspartiene virker likevel lunkne til ideen.

Advokat Eirik Vinje skriver om sin utdanning og sitt arbeid i lovavdelingen og mener hovedårsaken til NAV-skandalen er at universitetene knapt underviser i EU-rett, og at Norge ikke har tatt inn over seg hvilken lovteknisk revolusjon det var å gå inn i EØS-samarbeidet.

Professorene Ikdahl og Eriksen skriver i Aftenposten at regjeringen har en rettslig plikt til å gi innsyn i regjeringsadvokatens råd til regjeringen som følge av grunnlovens § 75 f. Regjeringsadvokat Sejersted svarer at det bare er Stortinget i plenum som kan utløse en slik plikt, og at så ikke har skjedd i Grunnlovens 206 årige historie.

 

Juss, NAV-saken, Trygderett

Ukesoppsummering 3. januar

Regjeringsadvokat Sejersted svarer på anklager fra Høgberg og Andenæs, og sier mye av kritikken er forfeilet.

«NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd.

En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.»

Også professor Boe reagerer på Aftenpostens fremstilling av saken i et innlegg.

«Det er fint å få habilitetsspørsmål offentlig belyst, men denne gang har jeg blitt mer og mer forbauset over Aftenpostens merkverdig ensidige fremstilling av saken rundt Finn Arnesen og Jens Edvin A. Skoghøys habilitet i Nav-granskingen.»

Klassekampen har intervjuet professor Jan Fridtjof Bernt, som er usikker på om granskerne er inhabile, men likevel mener det kan være grunn til at de bør gå av.

Høyre ønsker å finne ut hvordan den rødgrønne regjeringen kan ha hatt ansvar for en feiltolkning da trygdeforordningen ble innført i 2012.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Ukesoppsummering 27. desember

Professorene Ikdahl og Eriksen skriver i Aftenposten om hvorvidt departementet har oversett råd fra NAV, eller om de ikke har fått råd fra NAV.

Professor Høgberg skriver i Aftenposten om persongalleriet rundt granskningsutvalget, og antyder at personlige knytninger kan ha betydning både for hvem som er plassert i utvalget, og hva utvalget vil komme til.

Justisdepartementets lovavdeling har kommet til at Arnesen og Skoghøy ikke er inhabile til å delta i granskningsutvalget. De er likevel inhabile til å delta i granskningen av de sakene de har deltatt i. Regjeringens pressemelding ligger her.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Ukesoppsummering 20. desember

Opprydningsarbeidet går fremover, og siste tall på antall feilaktig fengselsdømte er 78. Av disse har 37 fått oppgjør.

Aftenposten skriver, blant flere, at NAV i mange år fikk pålegg om å øke mengden anmeldte trygdebedragerier.

Professor Høgberg i Oslo har skrevet en betenkning om hvorvidt Arnesen og Skoghøy i regjeringens granskningsutvalg kan være inhabile på grunn av en dom de behandlet sammen i Høyesterett, og er intervjuet av Klassekampen.

Til Aftenposten sier Høgberg at det «ikke er tvil» om at de to er inhabile.

I samme sak i Aftenposten mener Oslo-professor Andenæs at også Karin Fløistad er inhabil – tilsynelatende fordi hun har hatt synspunkter på rekkevidden av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen (som strider mot Andenæs’ egne).

Også professor Eriksen i Oslo mener granskerne er inhabile.

Arnesen og Skoghøy fastholder at de ikke er inhabile. I samme sak vil professor Graver ikke vurdere konkret om de to er inhabile, men uttaler:

«– Slik jeg ser det, er det rimelig klart at det ikke er grunn til å kritisere Høyesterett for at de ikke tok opp EØS-spørsmålet i dommen det er snakk om. Det som er pikant, er at utvalget må ta stilling til akkurat det spørsmålet.

– Spørsmålet blir: Er det så klart at det ikke er grunn til å kritisere Høyesterett for det de gjorde denne gang, at det at Arnesen og Skoghøy var med i Høyesterett ikke har betydning? Er det tvil om det, så vil de ikke være habile til å vurdere det spørsmålet. Dette er kjernen i det lovavdelingen nå bør vurdere, sier Graver.»

Skoghøy har skrevet i Klassekampen at han ikke er inhabil fordi saken ikke reiste EØS-rettslige problemstillinger.

Rett24 trykket mitt innlegg, der jeg også arugmenterer for at saken Høyesterett fikk til behandling ikke reiste noen EØS-rettslige problemstillinger.

Professor Eivind Smith i Oslo mener ikke at granskerne er inhabile, og viser til at granskere som kan sakene sine ofte har vært borti ting.

TV2 melder at 2 av 3 mener det er viktigere å begrense trygdeeksport enn å sikre fri bevegelighet i EU-/EØS-området.

Statsministeren melder at regjeringen i løpet av kort tid skal sette ned en egen nemd som skal behandle klager på krav om erstatning i forbindelse med NAV-saken.

En samlet kontrollkomité på Stortinget – inkludert Høyres representanter – krever at ministeren legger frem notater og referater fra møter med NAV som ennå ikke er fremlagt.

Carl I. Hagen anmelder store deler av offentlig sektor for brudd på straffeloven i forbindelse med NAV-skandalen, og forventer at setteriksadvokaten iverksetter etterforskning.

Høgberg og Andenæs mener det er kritikkverdig at departementet godtok Arnesen og Skoghøys egne habilitetsvurderinger, og først forespurte lovavdelingen etter at saken fikk offentlig oppmerksomhet. Andenæs mener Regjeringsadvokaten er involvert.

Juss, NAV-saken, Trygderett

Ukesoppsummering 13. desember

Dagbladet mener på lederplass at det ikke er særlig tillit igjen til ministeren. De viser til juni 2018-brevet og Tolley-dommen, og mener begge deler handler om «selve kjernen» av NAV-saken.

Professor Rob Cornelissen deltok i EØS-forhandlingene med Norge i 1994, og kjenner EU-reglene som NAV mener førte til trygdeskandalen i detalj. Han forstår ikke hvordan disse reglene kan være årsaken. Han viser til dommen C‑503/09, som i tillegg til å stadfeste at det kan tenkes legitime innskrenkninger i bevegelsesfriheten, angir to slike legitime formål.

To rapporter er lagt frem fra NAV idag. En rapport fra internrevisjonen, som går gjennom en del av faktum i hva som har skjedd, både rundt implementeringen av EØS-forordningene, praksis i NAV, og hvordan feilen etterhvert ble oppdaget og kom frem. Neste rapport er avgitt av professorer ved UiB, UiO og UiT, og tar for seg overordnede prinsipper for vurdering av EØS-spørsmål i trygdesaker.

Rødt og SV mener rapportene svekker ministerens forklaring.

Ikke egentlig direkte koblet til NAV-saken, men Høyesterett har avklart at i saker om straff som bygger på forvaltningsvedtak, så må domstolene også prøve det underliggende forvaltningsvedtaket. Dette kan tenkes å ha stor betydning i trygdesaker. (HRs saksnummer HR-2019-2282-U)

Knut Almestad (CAND. JUR., TIDLIGERE AMBASSADØR, PRESIDENT FOR ESA 1993-2001) skriver i advokatbladet at det er «særdeles vanskelig å forestille seg at EU skulle ha særlig sans for å innføre et så uhåndterlig hensyn som nasjonalt handlingsrom i EØS-avtalen, utover de mange håndfaste unntak som avtalen inneholder».