Tanker fra en Supertenker

(Her glapp en del innlegg i helgen. Mulig jeg bør søke de opp igjen.)

Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i justisdepartementet, spør om den habile gransker i det hele tatt finnes, og maner til ro i den offentlige diskusjonen om habilitet og inhabilitet.

Setteriksadvokaten melder at man i desember 2019 anslår antall feilaktige dømte til å være 78. Det er 11 personer som har begjært sine saker gjenopptatt.

Professor Høgberg lurer på om regjeringsadvokaten har forstått hva granskning betyr, og peker på at de NAV-ansatte som hadde tvil til forståelsen av trygdeforordningen verken fikk hjelp av departementet eller regjeringens rådgivere.

Regjeringsadvokaten svarer at han forstår hva granskning betyr.

SV mener NAV-skandalen delvis skyldes regjeringens politikk. Dette bygger de på at NAVs internrevisjon i sin rapport omtaler hvordan NAV forholdt seg til den første av Trygderettens kjennelser med den nye forståelsen av EØS sin trygdeforordning.

Tidligere høyesterettsdommer Utgård har sett nærmere på en tysk og en dansk sak som bærer likheter med NAV-sakene, der spesielt spørsmålet om myndighetene kan kreve søknad på forhånd står sentralt.

Professor Haukeland Fredriksen er usikker på om man har adgang til å oppstille noen søknadsplikt for utenlandsreiser uten å bryte EØS-retten, men mener det uansett ikke har stor betydning for NAV-opprydningen fordi den søknadsplikten man har praktisert uansett er så vidtrekkende at den neppe er legitim. Spørsmålet bør forelegges EFTA-domstolen.

Statsministeren husker fremdeles ikke når hun ble informert om NAV-saken, og SV er ikke spesielt imponert.

Både Høyre og FrP understreker at de fremdeles er opptatt av å begrense trygdeeksport (men presiserer ikke hva slags trygdeeksport de vil begrense).

SV varsler at de vil skrive et brev der de ber om at de eventuelt inhabile granskerne byttes ut.

Frp gjentar sitt krav om at det nedsettes et NAV-ombud, og mener NAV-saken aktualiserer behovet. Regjeringsplattformen sier at et NAV-ombud skal utredes, men de andre regjeringspartiene virker likevel lunkne til ideen.

Advokat Eirik Vinje skriver om sin utdanning og sitt arbeid i lovavdelingen og mener hovedårsaken til NAV-skandalen er at universitetene knapt underviser i EU-rett, og at Norge ikke har tatt inn over seg hvilken lovteknisk revolusjon det var å gå inn i EØS-samarbeidet.

Professorene Ikdahl og Eriksen skriver i Aftenposten at regjeringen har en rettslig plikt til å gi innsyn i regjeringsadvokatens råd til regjeringen som følge av grunnlovens § 75 f. Regjeringsadvokat Sejersted svarer at det bare er Stortinget i plenum som kan utløse en slik plikt, og at så ikke har skjedd i Grunnlovens 206 årige historie.

 

Regjeringsadvokat Sejersted svarer på anklager fra Høgberg og Andenæs, og sier mye av kritikken er forfeilet.

«NAV-saken er alvorlig. Men noen av de påstandene som har vært fremsatt i den senere tid har lite med virkeligheten å gjøre – og avsporer det viktige arbeidet med å avdekke og avklare hva som har skjedd.

En av julens mer selsomme opplevelser har vært å lese den føljetongen om NAV-saken som har stått i Aftenpostens spalter, med stadig nye utspill fra jusprofessorene Benedikte M. Høgberg og Mads T. Andenæs.»

Også professor Boe reagerer på Aftenpostens fremstilling av saken i et innlegg.

«Det er fint å få habilitetsspørsmål offentlig belyst, men denne gang har jeg blitt mer og mer forbauset over Aftenpostens merkverdig ensidige fremstilling av saken rundt Finn Arnesen og Jens Edvin A. Skoghøys habilitet i Nav-granskingen.»

Klassekampen har intervjuet professor Jan Fridtjof Bernt, som er usikker på om granskerne er inhabile, men likevel mener det kan være grunn til at de bør gå av.

Høyre ønsker å finne ut hvordan den rødgrønne regjeringen kan ha hatt ansvar for en feiltolkning da trygdeforordningen ble innført i 2012.

Professorene Ikdahl og Eriksen skriver i Aftenposten om hvorvidt departementet har oversett råd fra NAV, eller om de ikke har fått råd fra NAV.

Professor Høgberg skriver i Aftenposten om persongalleriet rundt granskningsutvalget, og antyder at personlige knytninger kan ha betydning både for hvem som er plassert i utvalget, og hva utvalget vil komme til.

Justisdepartementets lovavdeling har kommet til at Arnesen og Skoghøy ikke er inhabile til å delta i granskningsutvalget. De er likevel inhabile til å delta i granskningen av de sakene de har deltatt i. Regjeringens pressemelding ligger her.

Opprydningsarbeidet går fremover, og siste tall på antall feilaktig fengselsdømte er 78. Av disse har 37 fått oppgjør.

Aftenposten skriver, blant flere, at NAV i mange år fikk pålegg om å øke mengden anmeldte trygdebedragerier.

Professor Høgberg i Oslo har skrevet en betenkning om hvorvidt Arnesen og Skoghøy i regjeringens granskningsutvalg kan være inhabile på grunn av en dom de behandlet sammen i Høyesterett, og er intervjuet av Klassekampen.

Til Aftenposten sier Høgberg at det «ikke er tvil» om at de to er inhabile.

I samme sak i Aftenposten mener Oslo-professor Andenæs at også Karin Fløistad er inhabil – tilsynelatende fordi hun har hatt synspunkter på rekkevidden av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen (som strider mot Andenæs’ egne).

Også professor Eriksen i Oslo mener granskerne er inhabile.

Arnesen og Skoghøy fastholder at de ikke er inhabile. I samme sak vil professor Graver ikke vurdere konkret om de to er inhabile, men uttaler:

«– Slik jeg ser det, er det rimelig klart at det ikke er grunn til å kritisere Høyesterett for at de ikke tok opp EØS-spørsmålet i dommen det er snakk om. Det som er pikant, er at utvalget må ta stilling til akkurat det spørsmålet.

– Spørsmålet blir: Er det så klart at det ikke er grunn til å kritisere Høyesterett for det de gjorde denne gang, at det at Arnesen og Skoghøy var med i Høyesterett ikke har betydning? Er det tvil om det, så vil de ikke være habile til å vurdere det spørsmålet. Dette er kjernen i det lovavdelingen nå bør vurdere, sier Graver.»

Skoghøy har skrevet i Klassekampen at han ikke er inhabil fordi saken ikke reiste EØS-rettslige problemstillinger.

Rett24 trykket mitt innlegg, der jeg også arugmenterer for at saken Høyesterett fikk til behandling ikke reiste noen EØS-rettslige problemstillinger.

Professor Eivind Smith i Oslo mener ikke at granskerne er inhabile, og viser til at granskere som kan sakene sine ofte har vært borti ting.

TV2 melder at 2 av 3 mener det er viktigere å begrense trygdeeksport enn å sikre fri bevegelighet i EU-/EØS-området.

Statsministeren melder at regjeringen i løpet av kort tid skal sette ned en egen nemd som skal behandle klager på krav om erstatning i forbindelse med NAV-saken.

En samlet kontrollkomité på Stortinget – inkludert Høyres representanter – krever at ministeren legger frem notater og referater fra møter med NAV som ennå ikke er fremlagt.

Carl I. Hagen anmelder store deler av offentlig sektor for brudd på straffeloven i forbindelse med NAV-skandalen, og forventer at setteriksadvokaten iverksetter etterforskning.

Høgberg og Andenæs mener det er kritikkverdig at departementet godtok Arnesen og Skoghøys egne habilitetsvurderinger, og først forespurte lovavdelingen etter at saken fikk offentlig oppmerksomhet. Andenæs mener Regjeringsadvokaten er involvert.

Dagbladet mener på lederplass at det ikke er særlig tillit igjen til ministeren. De viser til juni 2018-brevet og Tolley-dommen, og mener begge deler handler om «selve kjernen» av NAV-saken.

Professor Rob Cornelissen deltok i EØS-forhandlingene med Norge i 1994, og kjenner EU-reglene som NAV mener førte til trygdeskandalen i detalj. Han forstår ikke hvordan disse reglene kan være årsaken. Han viser til dommen C‑503/09, som i tillegg til å stadfeste at det kan tenkes legitime innskrenkninger i bevegelsesfriheten, angir to slike legitime formål.

To rapporter er lagt frem fra NAV idag. En rapport fra internrevisjonen, som går gjennom en del av faktum i hva som har skjedd, både rundt implementeringen av EØS-forordningene, praksis i NAV, og hvordan feilen etterhvert ble oppdaget og kom frem. Neste rapport er avgitt av professorer ved UiB, UiO og UiT, og tar for seg overordnede prinsipper for vurdering av EØS-spørsmål i trygdesaker.

Rødt og SV mener rapportene svekker ministerens forklaring.

Ikke egentlig direkte koblet til NAV-saken, men Høyesterett har avklart at i saker om straff som bygger på forvaltningsvedtak, så må domstolene også prøve det underliggende forvaltningsvedtaket. Dette kan tenkes å ha stor betydning i trygdesaker. (HRs saksnummer HR-2019-2282-U)

Knut Almestad (CAND. JUR., TIDLIGERE AMBASSADØR, PRESIDENT FOR ESA 1993-2001) skriver i advokatbladet at det er «særdeles vanskelig å forestille seg at EU skulle ha særlig sans for å innføre et så uhåndterlig hensyn som nasjonalt handlingsrom i EØS-avtalen, utover de mange håndfaste unntak som avtalen inneholder».